Rundt om i private hager og på fellesanlegg i boligsameier og borettslag står det lekeplassutstyr, leketøy og trampoliner. Disse er omfattet av et regelverk som særlig eierne av lekeplassutstyret og installasjonene må kjenne til.

– Det er egen forskrift som gjelder for lekeplassutstyr, og det er forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr (lekeplassforskriften), forteller Sverre Limtun, fagdirektør i seksjon for produktsikkerhet hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Og vi forventer i tillegg at eierne av lekeplassutstyr i borettslag og lignende også forholder seg til produktkontrolloven, at de har et internkontrollsystem som sørger for at sikkerheten er ivaretatt samt at de generelt er ansvarlige og bevisste, legger han til.

Produktkontrolloven, forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og internkontrollforskriften stiller blant annet krav til både dem som produserer lekeplassutstyr og til dem som tar det i bruk

Leketøy

Det utstyret som finnes i private hager, er ifølge Limtun i de fleste tilfeller ikke å anse som lekeplassutstyr.

– Det er leketøy ment for privat bruk, men det skal være CE-merket.

CE-merket er en dokumentasjon på at produktet oppfyller grunnleggende krav til sikkerhet. Men «merket sier ingenting om kvaliteten på produktet», som det står på sidene til DSB. Det er produsenten som har ansvaret for å merke produktet og godtgjøre at det tilfredsstiller kravene.

– Det forventes at produsentene overholder kravene som er satt. Standardene og regelverket under CE-merkingen er europeiske krav. Varer kjøpt på internett skal oppfylle de samme kravene til helse, miljø og sikkerhet som i butikk, fremhever Limtun.

Han legger til at varer fra land utenfor EU eller EØS ikke alltid oppfyller disse kravene.

– Dersom man importerer produkter fra Kina, bør man være ekstra oppmerksom på produktsikkerhet. Det er ellers viktig å være klar over at kravene til CE-merking ikke gjelder lekeplassutstyr – der er det som nevnt andre bestemmelser som gjelder.

Vær bevisst

Utstyr som er leketøy og som er beregnet til bruk i private hager tåler mindre enn lekeplassutstyr, som skal stå på lekeplasser og er ment for kollektiv lek.

– Det er to forskjellige kategorier, forklarer Limtun, og legger til:

– Det som står på fellesgrunn skal tåle en helt annen bruk, og allment bør man kjøpe utstyr med hensyn til hvordan det skal brukes og hvilken belastning det skal utsettes for. 

Limtun råder generelt til å være både grundig og bevisst når man skal kjøpe utstyr, enten det skal stå i ens egen hage eller på et fellesareal.

– Vær en bevisst forbruker, og dersom man kjøper brukt er det en særlig grunn til å være kritisk, utdyper han.

Eier har ansvaret

Det er på felles grunn at kravene til utstyret blir strengere, det er her kvaliteten på produktene skjerpes og det er her ansvaret for vedlikehold og ettersyn formaliseres. Det er i den sammenheng viktig å merke seg at et sameie eller en velforening har ansvaret for å ivareta sikkerheten uansett hvilken type produkt som er tilgjengelig for lek på felles grunn.

– Eier har et ansvar for at lekeplassutstyret til enhver tid er sikkert. Dersom vi ser at det er mange ulykker på denne typen utstyr, iverksetter vi tilsyn, som er et kontinuerlig satsningsområde for oss. Og vi ser at det har en preventiv effekt, forteller Limtun. 

– Hovedansvaret for utstyret ligger til syvende og sist hos eierne, og vi forventer at et internkontrollsystem som angir tidspunkter for jevnlig ettersyn og vedlikehold, samt reparasjon og bytte av deler er på plass .

Men ifølge Geir Engebraaten, kurs- og partneransvarlig hos Huseierne, er det veldig varierende hvordan styrene i sameier og borettslag kjenner til dette ansvaret.

– Generelt er det lite bevissthet omkring internkontroll, og styrene tar ofte for lett på det. Men dette er ikke veldig komplisert, man trenger bare internregler og -rutiner, utdyper han og anbefaler at man abonnerer på et internkontrollsystem og ikke kjøper et eget system, fordi et abonnement vil sørge for at systemet hele tiden er oppdatert.

Regelmessige kontroller

Et av flere selskaper som utfører lekeplasskontroller er Aksen AS. De går gjennom utstyr og underlag for å avdekke slitasje, skader og eventuelle avvik.

– Initiativet til kontrollene tas enten gjennom våre tilbud til kunder, eller ved at eiere og driftsansvarlige for lekeplasser tar direkte kontakt med oss. Eiere av lekeplasser eller styrer i boligsameier er ansvarlige for at lekeutstyret er trygt og vedlikeholdes i tråd med gjeldende forskrifter og standarder, understreker økonomiansvarlig i selskapet, Marita Isachsen.

Etter gjennomført kontroll leverer Aksen AS en overordnet tilstandsrapport som også henviser til eventuelle avvik som må/bør utbedres. Dersom kunden ønsker det, tilbyr de også serviceavtaler for jevnlig oppfølging og vedlikehold av lekeplassene.

Ifølge den europeiske standarden for sikkerhet ved lekeplassutstyr, NS-EN 1176, anbefales det en årlig hovedkontroll, samt enklere kontroller på månedsbasis.

Viktig med planlegging

Gode rutiner med hensyn til vedlikehold og reparasjon av lekeplassutstyr starter i bunn og grunn med planleggingen av innkjøpet.

– Bruk mye tid på planleggingen. Sjekk ut om utstyret er egnet for den aldersgruppen som skal bruke det. Gå i dialog med dem man skal kjøpe av når det gjelder instruksjoner, vedlikeholdsintervaller og så videre, sier Limtun.

– Still også spørsmål ved om utstyret er testet med hensyn på de europeiske standardene. Det er viktig å følge de anbefalingene selgerne gir, og det kan ikke legges nok vekt på kontinuerlig ettersyn og vedlikehold.

Styret ansvarlig for riktig montering

Når utstyret er montert og klart til å tas i bruk, bør også kontrollrutinene ifølge Engebraaten være på plass.

– De ansvarlige i borettslaget eller sameiet, som vanligvis er styret, skal vite at lekeapparatet er satt opp riktig og forskriftsmessig.

Styret kan bli straffeansvarlig

Dersom styret ikke overholder dette ansvaret og det inntreffer en ulykke, vil styret kunne komme i straffeansvar.

– Dersom et barn faller ned og skader seg, blir politiet koblet inn og de vil blant annet spørre om internkontrollrutinene, og de vil sjekke om alt er forskriftsmessig riktig, sier Engebraaten.

I 2023 var det ifølge Norsk pasientregisters skadedata nesten 1400 ulykker på lekeplasser. Limtun forteller at de bistår politiet med sakkyndige uttalelser ved slike ulykker.

– Det vil blant annet være naturlig å spørre om styret har gjort det de skal for å ivareta sikkerheten, forklarer han.

Og har de ikke gjort det som skal til, kan det vanke både bøter og fengsel.

– Styret kan bli bøtelagt, og boten er personlig så den kan ikke legges på fellesutgiftene, men må betales av styremedlemmene. I verste fall kan det ende med ubetinget fengsel, forteller Engebraaten.

For å forebygge ulykker, er Limtun og DSB blant annet avhengig av at det kommer inn bekymringsmeldinger fra brukere.

– Dersom det oppstår en alvorlig ulykke på en lekeplass, har eierne en meldeplikt til DSB, og vi tar ofte selv kontakt med eier eller politiet når vi får vite om ulykker.

Internkontroll: 5 punkter

Alle boligsameier, borettslag og huseierforeninger er pålagt å ha internkontrollrutiner. Det følger av internkontrollforskriften, og Geir Engebraaten har følgende råd for at kravene i denne skal overholdes:

• Sjekk at apparatene er lovlige og oppsatt forskriftsmessig.
• Start styremøtet med en kontrollrunde i området.
• Det skal fremkomme i årsrapporten at man har internkontroll.
• Det skal foreligge en internkontrollrapport som skal kunne fremvises på forespørsel.
• Huseierne råder alle til å ha styreansvarsforsikring.